En av mine store frykter er å angre på at jeg ikke levde det livet jeg ville. For åtte måneder siden våknet jeg opp, og jeg har ingen tid å miste. Jeg vil ikke se tilbake på det livet jeg hadde med anger. Jeg vil se tilbake på det som et eventyr. Jeg tok mine sjanser med de kortene jeg ble tildelt. Jeg vil kunne stå for det jeg har følt og sagt til andre. Jeg ville våget å elske, være sårbar og være åpen uansett hvor skummelt det måtte være. Jeg vil gi av meg selv til andre, selv om jeg ikke får det samme tilbake. Jeg vil ikke angre på at jeg ikke tok sjansen når den tilbød seg. Jeg vil se tilbake på livet mitt å tenke at det har jeg levd til dets fulle potensiale. Det ble kanskje ikke sånn jeg hadde forestilt meg det ville bli når jeg var yngre, men det betyr ikke at det ikke blir bra til slutt. Noen ting tar lengre tid. Jeg vil ikke være en person som har gitt opp. «Jeg gir opp» skal ikke eksistere i min verden lenger.

-Har du noe usagt, så si det.

-Er det noe du angrer på så be om unnskyldning

-Føler du noe for noen så vis det

-Gir det deg ingenting så gi slipp

-Ta sjanser når de oppstår, de kommer kanskje aldri igjen

Så reis rundt i verden, si takk, si ja, smil, bruk tiden din på de som vil deg godt. Ikke legg deg sint, ikke legg deg med noe usagt, tilgi, vær modig. Følg din egen magefølelse og ikke hør på hva alle andre mener. Vær takknemlig for det du har her og nå. Og for all del fortell de rundt deg hva de betyr for deg, du vet aldri når det er for sent.

Livet er så kort. Ikke kast bort dyrbar tid. Det er tross alt utenfor komfortsonen magien skjer.