Jeg tror det går til en viss grad å velge hvordan man vil ha det. Jeg føler daglig at jeg har et valg imellom å grave med ned eller ta imot en ny dag med åpne armer og åpent sinn.

Jeg føler meg lettere. Jeg smiler mer og finner stadig flere positive sider ved livet. Sider som før har blitt overskygget av sorg og bagasje. Jeg har opplevd hvordan det er å være på begge sider av skalaen, og jeg prøver å ta et bevisst valg hver bidige dag om at akkurat denne dagen skal bli positiv. I dag skal jeg lære noe nytt, noe jeg kan ta med meg videre.

Det er så merkelig hvordan tankegangen min har forandret seg på syv måneder. Jeg vil påstå at jeg føler meg som et helt annerledes menneske. Jeg er mer åpen, mer positiv og har blitt tøffere. Det er lov å ha en vond dag, men jeg vil ikke bli sittende fast. Jeg vil opp og frem, jeg vil videre. Ta sjanser, være uredd og oppleve alt livet har å tilby. Det er tross alt bedre å ha tatt en sjanse, enn å angre på det man ikke har gjort.

Alle dager er kanskje ikke like gode, men det fins noe godt i hver dag.