Fem dager har blitt tilbragt i fantastiske London. Det har vært et lyspunkt som jeg har sett frem til lenge. Noe helt annet enn min vanlige hverdag. Noe nytt, spennende og helt annerledes. London er så levende. Pulserende med liv og mennesker. Ting og se og oppleve rundt hvert hjørne. En by jeg føler meg hjemme i. Jeg skal ikke legge skjul på at det ikke har vært så enkelt i det siste. Jeg har hatt det ganske så vanskelig og vondt. Da er det godt å ha noe å se frem til. Jeg har planlagt, vindushoppet på nett og drømt meg bort for å få noe annet å tenke på. Virkeligheten ble ikke noe dårligere. Jeg følte meg som meg selv igjen på første gang på lenge. Jeg smilte, lo og var tilstede i øyeblikket. Akkurat slik jeg ønsker å leve.

Selvfølgelig har Anders vært med i tankene mine, men med Elin som reisefølge får jeg lov til å snakke om det som faller naturlig for meg. Jeg kommer ofte på mange ting i løpet av en dag. Når jeg ser et sted vi har vært innom tidlige, et par sko Anders hadde i samlingen sin, eller når vi kjører forbi hotellet vi var på sist vi var der. Naturligvis forteller jeg mye om dette. Det at jeg får lov å fortelle om både store og små ting gjør at jeg føler meg akseptert for den jeg er og det jeg har med meg i baggasjen, og det er befriende.

I går var jeg hjemme igjen. Tilbake til hverdagen. Tilbake til fulltidsjobb og fulltidssorg, men allikevel glad og lykkelig for et fint pusterom. Nye minner, og en fantastisk tur. Jeg gleder meg allerede til neste år. Og ikke minst neste reise om et par måneder. Reiseterapi. Det anbefales!