Se meg

Det er så stille. Det er ikke mange som snakker om det som har skjedd lenger. Det er heller ikke mange som spør hvordan går det med deg, sånn egentlig? Enten er det fordi livet raser forbi i rekordfart for andre, eller så er det vel fordi at det har gått fem måneder og det kanskje virker som det går så mye bedre med meg, eller at andre tenker jeg vil sørge i fred?

På innsiden så skriker jeg. Jeg klarer ikke alltid å dempe det. Se meg! Se at jeg har det vondt, se at jeg sørger! Se at jeg savner! Ikke glem at for meg er det ikke lenge siden. Se at jeg føler meg ensom bak et tappert smil, og se at jeg trenger å snakke om det innimellom.

Reklamer

En kommentar om “Se meg

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s