The world spins madly on

Dagene går. Livet går stadig videre. Noen dager er gode, andre dårlige.

Jeg kom meg igjennom 17.mai med familie og venner ved min side. Det ble en fin dag på tross av han som manglet. Nye tradisjoner ble laget, mens andre ble beholdt til ære for Anders. Det var ikke før kvelden kom jeg virkelig følte på savnet og sorgen. Og da kom også reaksjonene etter å beholdt masken hele dagen, men det var forventet.

Jeg har de siste ukene følt veldig på sorgen og savnet igjen. Den følelsen som står sentralt nå er ensomhet. Jeg føler meg så ensom. Selv med mange rundt meg og selv med full jobb. Det er alltid en som mangler. Han jeg kunne dele alt med. Jeg savner det å bestemme hva vi skulle ha til middag, prate om alt og ingenting, pusse tenna samtidig, legge seg sammen, krangle om fjernkontrollen og ha en å være nær. Jeg savner det å kunne få råd om små og store ting, få hyggelige tekstmeldinger i løpet av dagen, og vite at klokken fem da kommer han hjem fra jobb.

Jeg tenker ofte på hva Anders ville sagt, eller gjort i samme situasjon. Gjør jeg det som er riktig? Jeg skulle gitt så mye for å få et svar, men jeg må lære meg å stole på mine egne beslutninger.

2 kommentarer om “The world spins madly on

  1. Fra et hjerte i smerte til et annet<3
    Jeg også kjenner meg veldig ensom.. Og jeg håper alltid at han sitter hjemme og venter på meg når jeg skal hjem fra noe, og blir like skuffa hver gang. Jeg pleier å fantasere om å bare skru tida tilbake. EllEr at noen skal komme å si: "alt dette har bare vært en dårlig spøk". At det bare var et tulle ekperiment som skulle brukes til forskning og at han egentlig ikke var død.
    Jeg er helt alene nå:(

    Liker

  2. Jeg kjenner også veldig på ensomheten etter at han døde. Nettverket er lite og ble enda mindre etter at han døde. Selv med stor familie og mye besøk føler jeg meg ensom.

    Som deg savner jeg noen å dele hverdagslige ting med, en som forteller meg at «det er bare ting, det viktigste er livet vårt sammen». Jeg savner nærheten og varmen og noen å komme hjem til…

    Jeg vet ikke hvordan fremtiden min blir og heller ikke hvordan jeg skal lage den nye fremtiden…. Likevel vet jeg at det er mitt ansvar å fylle den nye fremtiden med innhold. Det skylder jeg han❤️

    Jeg skal nok snart starte med det…..

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s