Foran et fint tre på øya du elsket. Buskene bak deg har fått grønne knopper. Korset er nå borte, steinen din har kommet. Den som er så lik deg og din smak. Enkel, fin, grå og svart. Bølgete, høyreist og vakker. Signaturen din, et hjerte. Husker du? Du kalte meg hjertet ditt, og jeg ditt? Ordene høyt elsket, dypt savnet og for alltid i våre hjerter. Ingenting føles mer rett, og ingenting føles mer feil. Nå er det så virkelig. Det er her du skal bo. Du kommer ikke tilbake.

Tomt, men allikevel godt at du har fått det så fint.

Elsker deg