Fire

Det har om et par dager gått fire måneder siden Anders døde. Det har vært fire lange måneder. De føles ut som flere år når man har opplevd så mye på kort tid. Alle følelser man har kommer opp, de helt primære behovene har blitt røsket vekk, og man sitter igjen uten noe.

Prosessen med å bygge opp livet mitt har startet og jeg har tenkt mye i det siste på dere som er der ute nå og føler dere like maktesløs som det jeg gjorde for kort tid siden. Derfor tenkte jeg å skrive litt om de tingene som faktisk har forandret seg til det bedre. Noe som kan gi håp for dere som bare ser svart og har det jævlig.

  1. Søvnen er nå så å si normal igjen, jippi!
  2. Det at jeg har fått meg jobb og kommet meg tilbake til rutiner og et normalt liv har gitt meg veldig mye. Jeg har fått tilbake en hverdag, der jeg kan bruke tiden min på helt vanlige ting, og være sliten fordi jeg har vært på jobb og ikke fordi jeg har brukt hele dagen på å være lei meg.
  3. Jeg har fortsatt sørgehjerne, men i mindre grad enn før. Lappene begynner å minske noe
  4. Jeg ler mer enn det jeg gjorde, og jeg gråter mindre
  5. Jeg kan se en fremtid, selv om den ikke er her helt enda
  6. Jeg kan glede meg over ting som skal skje fremover uten å ha kronisk dårlig samvittighet
  7. Det praktiske med tanke på økonomi o.l. begynner å falle på plass

Når dette er sagt, så vil jeg påpeke at jeg på ingen måte er ferdig med min sorg. Jeg har det fortsatt vondt, og savner Anders utrolig mye, men jeg har lært meg å leve med sorgen på en bedre måte enn før. Jeg klarer til en viss grad å slå av det verste når jeg trenger å konsentrere meg om jobb og viktige ting, og heller ta det når jeg kommer hjem. Jeg syns forandringene har vært veldig positive. De har kommet gradvis hele veien, og det vil det nok fortsette å gjøre. Jeg håper dette når ut til deg som trenger å lese nettopp dette. Jeg rynket selv på nesen av kommentarer som «det blir bedre» For det høres så fjernt og uvirkelig ut. Men vi beveger oss alltid fremover, vi blir sterkere, klokere og får en bedre forståelse av oss selv som menneske med tiden. Sorgen vil alltid være der. Det må man bare akseptere. Finn ut hva som fungerer for deg, så vil du også sakte men sikkert finne små lyspunkt ved tilværelsen igjen.

Denne bloggen har blitt viktig for meg. Den har gjort så jeg har nådd ut til mange andre i samme situasjon. Vit at jeg setter utrolig stor pris på alle rørende mailer, kommentarer og innlegg på Facebook. Jeg prøver å svare alle så fort jeg har anledning.

Og du! Jeg heier på deg fremdeles!

Reklamer

2 kommentarer om “Fire

  1. Ting bli bedre – etterhvert.. Jeg kjenner igjen det du skriver. Selv om det har gått noe lengre tid for meg, er sorgen fremdeles så overveldende. Likevel kommer det stadig flere gode dager – det gjør godt, samtidig som det gir meg dårlig samvittighet. Hvordan kan jeg fortsette med livet mitt – når det var så tett vevet sammen med hans?? Jeg vet ikke.. Jeg tar en dag av gangen og håper at også det blir færre av mine lapper som minner meg på alt jeg ellers glemmer.. Redselen for livet framover uten han er stor.. Det hindrer meg kanskje i å gå videre. Men – vi får fortsette å heie på hverandre😊

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s