Livet tar ofte uventede retninger. Nå har igjen livet mitt brått blitt forandret. Fra tanker om hvor lenge det skal gå før jeg klarer og få meg jobb, og når er jeg egentlig klar, til å sende søknad, sitte i intervju og starte i ny jobb på tre dager.

Jeg har nå hatt to arbeidsdager som tannhelsesekretær. Det er absolutt utfordrende å være tilbake i arbeidslivet, men jeg merker at jeg utrolig nok fungerer veldig greit tross alt jeg har vært igjennom. Det kunne jeg aldri ha forestilt meg på forhånd. Det er som jeg slår på en bryter når jeg går inn døra og har full fokus på det jeg skal utføre. Det er veldig deilig, og det er veldig positivt for min del og livet mitt videre. Jeg er utrolig stolt av meg selv som har takket ja, og tatt en utfordring på strak arm. Tidligere hadde jeg kanskje vært mer avventende, men tap og sorg har gjort noe med meg som menneske.

Jeg fylte 29 år i går. Jeg har brukt hele april på å grue meg til denne dagen og tenkte jeg skulle låse meg inn i et mørkt rom å la dagen passere i stillhet. Jeg kunne ikke forestille meg hvordan denne dagen ville se ut uten Anders, og så egentlig ikke vitsen. Dagen ble brukt på jobb, og jeg fikk det hele på avstand sett bort i fra mange hyggelige meldinger på Facebook og telefonen.

Jeg avsluttet kvelden med et kakestykke med en av mine beste venner og vips så var jeg 29 år og 1 dag gammel. Jeg er lettet over at jeg hadde annet å tenke på.