I går var jeg i en klatrepark sammen med flere gode venner for å feire min flotte venninne Elins 30-års dag. Etter hemmeligheter og planlegging i mange uker var bursdagen endelig her, og temaet for første del av feiringer var å utfordre seg selv. Derfor var vi i Våler aktivitetspark og skulle opp i trærne for å klatre oss igjennom mange ulike utfordringer.

For meg ble dette mer enn bare lek og moro, det ble terapi. Klatringen kan sammenlignes med sorgen. Du skal opp i det ukjente. Du skal ta deg forbi hindre du nærmest tror er umulige, men med små skritt, tålmodighet og en klype ureddhet så kommer man frem til neste post. For en utrolig mestringsfølelse. Det er godt å kjenne på at man lever og ikke bare lever i en sorgboble. Jeg har blitt tøffere. Jeg har lært å pushe meg selv mer enn det jeg har gjort før, og jeg gir ikke så lett opp lenger.

I dag er jeg fryktelig sliten. Det koster mye å være aktiv en hel dag, men det var absolutt verdt det!

Jeg skal fortsette å utfordre meg selv, jeg skal gjøre ting som får meg til å føle meg levende, som gjør at jeg mestrer og vokser. Det blir viktig fremover på veien videre.