Det kryr av dem. Jeg undrer, jeg graver, jeg konspirerer, jeg drøfter.
Sannheten er at det finnes ingen svar på det jeg lurer på. Det er ingen som kan fortelle meg hvorfor kjæresten min måtte dø. Det er ingen som kan finne ut hvorfor en på 27 år, plutselig bare dør av hjertesvikt. Det er ingen som kan svare på hvorfor vi ikke fikk være sammen resten av livet slik vi hadde planlagt. Eller se alle drømmene våre komme i oppfyllelse. Det er ingen som kan fortelle meg hvordan livet mitt vil se ut fremover eller hvordan det ville ha sett ut om han fortsatt var i live. Det er ingen som kan fortelle meg hvor lang tid det vil ta før jeg kommer meg ut i arbeidslivet, hvordan alt det praktiske kommer til å løse seg eller hvor lenge det vil bli før jeg føler meg normal igjen. ( Om det noen gang er mulig.) Det er ingen som vet om andre mennesker noen gang vil se på meg som Christina igjen og ikke bare hun som mistet kjæresten sin. Det er ingen som kan gi meg oppskriften til hva som skal til for å få en forandring i helsevesenet. Det er ingen som kan svare meg på hvorfor noen oppfører seg urettferdige i en slik situasjon. Det er ingen som vet, det er ingen svar å få.
Men jeg spør allikevel. Jeg tenker, jeg drømmer, jeg lurer. Jeg har et behov for noe konkret og ikke bare løse tråder.
sorgdagboken 
hei christina ! sveipet tilfeldigvis innom bloggen din. Jeg har så lyst å gi deg mine erfaringer angående sorg. Det med sorg er at det vil bli bedre, på en måte, med sorgen, er at du vil bli deg selv igjen, den sorgen vil blekne, og så, gjerne etter noen mnd., eller lengre, vil du begynne å føle deg som deg selv igjen. Jeg garanterer deg.
Du vil ikke bli gal, selv om det kanskje føles slik akkurat nå. Det er masse følelser, overveldende følelser, men ikke la deg skremme. Dette er helt naturlig. Det vil komme en dag da du vil være den samme gamle jenta igjen. Men da har du blitt rik på en ting. Nemlig erfaring, erfaringer om hvor sterk du egentlig har vært, og at du kan bruke dette til noe igjen. Kan hende det var meningen at akkurat du skulle oppleve dette. Husk livet vil bli bra igjen. Du vil smile igjen !
Ønsker deg det aller beste, og gir deg en stor sterk styrkeklem.
LikerLiker
Tusen takk:) Jeg satser på at det blir slik du sier ❤
LikerLiker
Noen ting vil du aldri få svar på, livet er desverre ikke rettferdig. Vet godt hvordan du har det, men etterhvert vil trangen til å få svar bli mindre.. Livet er noe dritt av og til, og sånn er det desverre. Husker at jeg i den første tida etter ulykka til mannen min ble så frustrert fordi alle sa at det snart ville bli bedre, men jeg ville ha det bedre med en gang. Det er jammen slitsomt å vere i sorg, iallefall med et system som ikke virker som det skal. Slet lenge med nav og bistand, er jo så uvanlig at en på 37 blir enke med små barn… Mye som er slitsomt i begynnelsen, men du overlever dag for dag selv om dagene er tomme og av og til meningsløse. Sender deg en god klem
LikerLiker
tusen takk ❤
LikerLiker
Bare ta kontakt på fb viss du trenger noen å snakke med
LikerLiker