Tiden stod plutselig stille. Boblen jeg levde i, sprakk og jeg krasjlandet. Det var ikke lenger noe å jobbe for. Det var fullstendig tomt rundt meg. Alt foregikk i sakte film på utsiden, mens på innsiden gikk tankene og følelsene berserk.
Jeg trodde det verste var over. Lite visste jeg at det var nå alt startet. Hverdagen innhentet alle rundt meg. Jeg stod ovenfor en vegg som jeg skulle starte og klatre opp.
Det er da man trenger gode venner og et støtteapparat rundt seg. Det er da kampen begynner. Savnet tok overhånd og jeg innså hva som hadde skjedd, hva jeg hadde opplevd, hva jeg mistet og aldri ville få tilbake.
sorgdagboken 
TAKK til deg som deler med oss! ❤ Befinner meg i samme situasjon som deg…om 3 dager er det 3 mnd'er siden jeg mistet min mann.. Godt å "høre tankene dine"…synes du er åpenhjertig og tøff som deler – og JEG heier på DEG!!:) ❤
LikerLiker
Tusen takk! Føler med deg ❤
LikerLiker
Godt å se at noen setter ord på kjente følelser og tanker! Mistet selv min samboer for 16 år siden, men kjenner fortsatt igjen de følelsene du beskriver. Diktet som blir lest i begravelsen i filmen Four Weddings and a Funeral er veldig gjenkjennelig for meg, og kan oppleves som trøst – et tips. Hold deg oppe i den tunge tiden fremover!
LikerLiker
Tusen takk ❤
LikerLiker
Kjenner meg såå godt igjen… Er fremdeles i boblen. .. Føler at livet går videre for alle andre enn meg. Jeg står fast sorgen min og kommer meg ikke over den høye veggen. Takk for at du deler. Jeg føler meg litt mindre alene💜
LikerLiker
Den veggen kommer vi til å slite med over lang tid. Jeg tenker at målet bør ikke være å komme seg over den, men å finne en vei igjennom eller bare å holde seg fast:) Boblen vil sprekke. Skriv ned det du føler og sammenlign tilbake i tid. Da vil du se at du ikke står stille, men sakte beveger deg fremover! Du er ikke alene! Jeg heier på deg:)
LikerLiker