Tusen takk

Etter at artikkelen med meg ble publisert i Moss avis og i Smaalenene avis har jeg fått mange tilbakemeldinger. Jeg vil si tusen takk for den overveldende responsen fra dere der ute. Jeg er rørt og takknemlig for alle gode ord, lykkønskninger og sterke historier. Jeg hadde et håp da jeg takket ja til å bli intervjuet at det ville nå ut til mennesker i samme situasjon. Gi trøst, hjelp og samhold, og det føler jeg at jeg har oppnådd. Saken har også blitt plukket opp av side2, sol.no og oa.no i ettertid, noe jeg absolutt ikke forventet på forhånd.

Jeg ser nå at valget jeg har tatt med å være så åpen som det jeg har vært, er riktig. Det er et stort behov for å belyse temaet sorg, som ofte ikke blir snakket så høyt om i andre sammenhenger. Det er mange som går igjennom det samme som det jeg nå gjør og sammen er vi sterkere enn alene.

«Delt sorg er halvert sorg, delt glede er dobbel glede»

Hilsen Christina

Reklamer

8 kommentarer om “Tusen takk

  1. Så utrolig fin blogg du har. Det er så bra at du klarer å tenke de tankene allerede etter tre måneder, det betyr at det skal gå bra! Men det tar tid ja. Det er deilig å være åpen og ærlig om sorgen, et sårt motstykke til det ‘perfekte’ vi ellers ser i sosiale medier. Det bidrar til å svekke tabuet rundt sorg. Jeg mista dattera mi for seks måneder siden og har blitt veldig interessert i alt som har med sorg og død å gjøre. Jeg leste ei veldig fin bok av joan didion som heter ‘the year of magical thinking’. Den er selvbiografisk, hun mistet mannen sin på samme måte som deg (de var litt eldre da). Den hjalp meg i min sorg også. Husk det gode når du har dager der du er langt nede. Og det er lurt å gjøre ting som ellers ville gjort deg glad (selv om det er vanskelig å kjenne den lykkefølelsen så vil det å gjøre ting få den til å komme tilbake enda fortere). Oj dette ble en lang kommentar 🙂 Lykke til, jeg skal følge med videre på bloggen din! God klem fra en sørgevenn i Trondheim 🙂

    Liker

  2. Hei Christina! Jeg leste artikkelen om deg – og så at du hadde lett på nett etter noen som hadde opplevd det samme, men ikke funnet noen blogg. Jeg mistet min Vidar i januar i fjor på samme måte som deg, et plutselig dødsfall, han døde mens vi gikk på ski. Jeg har blogget endel om det på http://marita.net hvis du vil lese.

    Det er fint å lese at du tenker at alle følelser er ok – jeg tror at det er den viktigste grunnen til at jeg til nå har kommet meg igjennom alt så greit som jeg har. At ingen følelse er feil eller mer passende eller riktig enn andre. Og jeg håper at du aldri tillater at noen sier at du sørger «feil», for det er rett og slett umulig – din måte er din sorg. Og hvis noen ber deg «komme deg videre» – så sier det oftere mer om andres ubehag enn om din prosess. Det tar den tiden det tar. Jeg tenker som deg at sorgen alltid vil være der, den kommer aldri til å gå over, men etterhvert så blir det lettere.

    Det er mye jeg har lyst til å si, men send meg gjerne en mail hvis du vil på marita@marita.net, eller om du vil ta en kaffe en dag. Jeg bor i Oslo.

    🙂

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s