De første ordene fra dagboken 1/1-2015
Kjære Anders, kjære kjæresten min.
Hvor er du nå?
Kroppen din befinner seg et sted i Oslo, men du da? Er du her noe mer, eller forsvant du også i går natt? Jeg trenger deg så sårt. Jeg vil ha en klem og føle varmen din rundt meg igjen. Jeg trenger å høre at du elsker meg og jeg trenger deg høre si at dette kommer til å gå bra og at det bare er en veldig vond drøm.
La meg våkne! Jeg vil ikke være en del av denne virkeligheten. Jeg vil ikke være en del av noe uten deg.
På få timer gikk livet vårt fra å være komplett, full av håp og kjærlighet for hverandre og fremtiden til total kaos og ødeleggelse. Alt døde med deg, det fins ikke lenger en mening.
sorgdagboken 
Kjære deg.Jeg mistet mannen min 10 desember etter lang tids sykdom,jeg visste det ville komme men er her jeg sitter fylt med det samme som deg.Det gjør bare så veldig vondt må ta en dag av gangen.Din elskede skulle egentlig ha mange år ennå.Min elskede mann ble 68 men vi hadde også mange år igjen.Død og sorg er der uansett alder.
Jeg må ta en dag av gangen…Jeg føler så inderlig med deg….Mange klemmer fra Christina Andersson
LikerLikt av 1 person
Tusen takk for fin kommentar. Du har rett i det. Sorgen er den samme selv om det er forskjellige historier bak. Lykke til videre:)
LikerLiker