Jeg husker jeg sa når Anders døde at jeg skulle ønske jeg trodde på en gud. Jeg skulle ønske jeg trodde det var et liv etter døden der han ventet på meg. Tenk å ha en tro i en slik situasjon. Jeg tror det ville vært en enorm trøst, det å føle at den du elsker lever videre et annet sted.

Jeg er født og oppvokst i et hjem der vi har vært medlem i Human etisk forbund så lenge jeg har eksistert. Jeg har lært meg det å ha respekt for mennesker med en tro, og har ofte vært nysgjerrig på hvordan det må føles, men for min del så er det vitenskapen og det jeg kan se jeg tror på, og det har vært naturlig for meg og gå videre med dette. Det er også derfor jeg jobber med konfirmantene våre. Fordi jeg har mye å gi og mange verdier jeg ønsker og dele.

Gud eller ikke, så lever alltid Anders videre i hjertet mitt. Han er alltid med i tankene mine, og han henger rundt halsen min. Jeg føler ofte hans nærvær. Energien hans og kjærligheten vi har delt i hjemmet vårt forsvinner ikke fra disse veggene og vil alltid følge meg hvor hen jeg går.

A+C