Denne talen holdt jeg i begravelsen til Anders.

Kjære kjæresten min

At du ikke er i blant oss lenger er så meningsløst og urettferdig. Det er ingenting som er i balanse uten deg, for du var klippen som jeg alltid kunne lene meg på. Vi pratet sammen om alt og at du ikke er her nå for å snakke om dette er forferdelig. Du ville sagt akkurat det jeg trenger å høre. Vi kunne ikke være lenge borte fra hverandre før meldingene strømmet inn på telefonen. Vi savnet hverandre med en gang. Nå har det gått 2 uker siden jeg pratet med deg sist og savnet er helt umenneskelig.

I 7 måneder før vi ble kjærester jobbet du hardt for å få innpass, men det var ikke før du hentet meg sent en kveld jeg skjønte at jeg hadde falt pladask. Vi satt i leiligheten din som var uten vegger og revet ned til grunn i hver vår grå lenestol og du spilte gitar og sang for meg i to timer, tårene mine trillet ned kinnene. Du spilte så vakkert og det føltes så riktig og så trygt. Jeg var din fra den dagen.

Du og hunden min Harley ble bestevenner etter tre sekunder, fem minutter etter dere møttes første gang lå Harley og snorket oppå magen din. Jeg fant dere ofte sammen på sofaen der dere satt og fortalte hverandre hemmeligheter.

Vi har reist så mye sammen du og jeg. Vi har vært i Dublin, Praha, London og Malaga og besøkt Gøteborg flere ganger, også med gode venner. Vi har også hatt veldig fine stunder på hytta. Det var virkelig et fristed. På sommeren var vi i båten hver dag og det var det beste vi visste. Vi fisket, badet og teltet og bare satt pris på det fine livet. En fredags ettermiddag bestemte vi oss helt plutselig for å kjøre til København for helgen, det ble en fantastisk spontan tur som vi har snakket mye om i etterkant.

På hjemmebane samarbeidet vi godt om alt som skulle gjøres. Vi pusset opp leiligheten sammen og selv jeg med ti tommeltotter ble en stødig assistent etter mye prøving. Du var så fornøyd og stolt av resultatet. Vi laget også ofte mat sammen i helgene og koset oss med å prøve ut nye ting.

Jeg må ærlig innrømme at det ble litt kultursjokk for meg å bli sammen med en som deg som var så handy. Jeg som ikke liker å bli møkkete på henda en gang. Men jeg ville jo så gjerne være behjelpelig med det du holdt på med selv når det gjaldt bil. Jeg kommer aldri til å glemme ansiktsuttrykket ditt etter jeg ga deg riktig dim på en skrallenøkkel, da var du stolt da.

Musikk har også vært viktig for oss. Vi hadde alltid på musikk hjemme og vi har vært på festival og konserter sammen. Siste konsert vi var på med Klovner i kamp, ble Dansken så imponert over at du kunne tekstene bedre enn han og hoppet ned fra scenen for å gi deg en klem.

Vi har hatt så gode venner rundt oss, som vi har vært sammen med så fort anledningen var der. Brettspill med deg Anders er ikke alltid like lett, med all den kunnskapen du sitter inne med. Du kommer alltid til å være Bezzerwizzer-mester. Og jeg må også nevne det gode forholdet du hadde til pappaen min, eller svigerfrank som du kalte han. Dere fikk så god kontakt og gjorde mye sammen.

Du er og blir for alltid det vakreste og varmeste menneske jeg noensinne har møtt, og du har støttet, trodd og heiet på meg hele veien. Sammen med deg har jeg fullført en utdannelse. Jeg har fått gjort ting jeg ikke hadde drømt om å oppnå. Du har gitt av deg selv og din kjærlighet og jeg føler meg som verdens heldigste jente som fikk lov til å være kjæresten din. Hvite roser hver fredag, en god varm armkrok, de beste klemmene og tekstmeldinger på rim. Sammen kunne vi være 100% oss selv. Du er bare best og det kommer ikke til å gå en dag uten at du vil være i tankene mine.

Den siste samtalen vi hadde, var om fremtiden vår og det nye året. Du gledet deg så veldig, og hadde mange planer og drømmer. «Nå starter livet vårt pusen min» sa du og «uansett hva vi møter så kommer vi til å klare det sammen.»

Jeg skal fullføre drømmene dine Anders. Du kommer aldri til å bli glemt, det skal jeg sørge for og du vil for alltid leve videre i hjertet mitt

Jeg elsker deg, kjæresten min.