For to uker siden startet jeg opp mitt fjerde år som konfirmasjonsleder i Human Etisk forbund. Det er noe som har gitt meg svært mye de siste årene. Etter at Anders døde var jeg veldig usikker på om jeg klarte å stille dette året, men etter litt tid i tenkeboksen kom jeg frem til at jeg skal fortsette å holde fast i det som betyr noe for meg.

Selv om jeg var redd for at dette skulle bli for mye, alt for fort. Så har jeg ikke angret et sekund. Det er to timer med full fokus på 15 herlige konfirmanter. Det er et fristed, der jeg kan bruke hodet og egenskapene mine på andre ting. Jeg har valgt å være åpen med konfirmantene om hva som har skjedd, i tilfelle det oppstår noe. Det har gitt meg en trygghet på at det kommer til å gå bra. For det å fortelle det, var nok det som var verst.

For min del så har dette vært et steg i riktig retning. Noe som gir meg troen på at jeg kan klare å komme meg ut i arbeidslivet igjen og fortsette med livet. Jeg er også svært heldig som har fått så god støtte og hjelp fra kollegaer og sjefen min, Mari i HEF. De har tilrettelagt og hatt tro på meg selv når hele verden har blitt snudd opp ned.

Hold fast i det som betyr noe for deg. Man må ikke glemme å leve selv, selv om man må leve med sorg.