Vi mennesker har en merkelig måte å føle oss udødelige på. «Det skjer ikke med meg, det skjer med alle andre». Mange går igjennom store deler av livet på autopilot, og glemmer å se seg rundt. Det gjør oss uoppmerksomme på så mange små lysglimt livet har å gi.

Det er ikke før noen vi kjenner dør eller blir alvorlig syk det ofte går et støkk i oss og vi begynner å tenke på hva som virkelig er viktig i livet. Er altfor mange timer overtid på jobben, dårlige venner eller et dårlig forhold verdt det? Er det å utsette noe man alltid har hatt lyst til å realisere verdt det? Får du tid til å gjøre dette senere?

Hvis vi visste når det var vår tur til å dø, tror du at man hadde levd livet sitt på samme måte, eller hadde man gjort noe med de tingene man alltid har ønsket å forandre på? Jeg tipper det sistnevnte. For min egen del så er det ikke mange ting jeg selv er misfornøyd med bortsett fra det helt opplagte at Anders ikke lenger er her, for jeg har realisert en del av de drømmene jeg har hatt de siste årene, og jeg har også store planer om å fortsette med dette fremover. Det vet jeg at Anders hadde ønsket.

Det jeg skulle ønske jeg hadde vært flinkere til når den stressende hverdagen og eksamenskaoset på skolen tok meg, var nettopp det å stoppe opp. Sette pris på de små kjærlighetserklæringene som jeg var omringet av i mye større grad enn det jeg gjorde. Leve litt mer i nuet. Gjøre det som gjør meg lykkelig og kutte ut det som ikke gjør det.

Når Anders døde, så ble alt annet bagateller i forhold. Jeg har for eksempel alltid vært svært misfornøyd med sokker slengt på gulvet, og har titt og ofte bedt han om å legge de i skittentøyskurven. Men vet du hva? Sokker på gulvet er noe av det jeg savner aller mest. Det viste ihvertfall at jeg hadde en kjæreste å plukke opp etter. Vi levde et liv sammen og vi hadde det godt. Vi hadde ingenting usagt.

Så sett pris på sokker på gulvet, ikke irriter deg over små bagateller, for det er de tingene som blir så synlig når noen blir borte. Pris deg heller lykkelig over at du har noen som betyr noe for deg i livet ditt for det er vel det som er viktig

Jeg er så smertelig klar over at jeg aldri får æren av å plukke opp sokker igjen, og det skulle jeg så inderlig ønske at jeg kunne få tilbake. Tenk å være så heldig.