Den 31/12-2014, mistet jeg det umistelige. Min fantastiske samboer, min bestevenn og mitt alt.
Anders døde veldig plutselig. Hjertet sa stopp. Han ble bare 27 år gammel. Tiden etter Anders døde har vært tung, og jeg har brukt dagboken min som terapi. Boken fikk jeg fra Anders etter han var på en utenlandsreise, og jeg har kalt den «sorgdagboken»
Den er brukt flittig i disse 38 dagene som har gått. Der har jeg fått utløp for alle mine tanker og spørsmål om sorg, kjærlighet og savn. Selv har jeg savnet lesestoff fra noen som har opplevd å miste sin nærmeste så brutalt og så fort . Det finnes mange blogger og artikler der ute fra mennesker som skriver ned tanker fra sykdom, kreft og selvmord. Tapet etter ektefeller og barn. Selv om disse bloggene har gitt meg trøst, så har jeg likevel et behov for å dele noen tanker med andre som har mistet noen så plutselig.
sorgdagboken 
Det er så greit at noen tar opp det temaet å plutselig miste samboarn sin. Jeg opplevde det samme. Bare at jeg fant min på sofaen. Det er gått 3 år nå og jeg slit enda med da. Fekk itje hjelp elr nåkka av det såkalte kriseteamet . Vi som berre e samboere har itje nåkka tittel. Vi dett liksom imellom alt.
LikerLiker